Mattis er et tradisjonsrikt norsk kortspill der målet ikke er å vinne, men å slippe å tape. Den som sitter igjen med kort til slutt blir «Mattis» – og får æren av å stokke og dele ut til neste runde.
Det som gjør spillet spesielt, er den todelte strukturen: først en samlerunde der du bygger opp en bunke med kort, deretter en kvitterunde der du kjemper for å bli kvitt dem først. Denne guiden går gjennom reglene for begge faser, spesialmekanikkene krig og sjansing, og noen strategitips.
Mattis i korte trekk
| Antall spillere | 2–6 |
| Kortstokk | 1 vanlig stokk uten jokere (52 kort) |
| Kort på hånden | Alltid 3 (trekkes opp fra fellesbunken) |
| Struktur | To faser: samlerunde og kvitterunde |
| Rangering | Ess høyest, toer lavest |
| To spillere | Fjern 10 tilfeldige kort før utdeling |
| Mål | Slippe å bli sist med kort – «Mattis» |
Hva er Mattis?
Mattis er et kortspill for to til seks spillere, spilt med én vanlig kortstokk på 52 kort uten jokere. Det tilhører familien av «shedding»-spill, der poenget er å tømme hånden for kort framfor å samle poeng.
Spillet foregår over to faser med helt ulik logikk. I den første samler du kort; i den andre kvitter du deg med dem. Nettopp dette skiftet – fra å ville ha kort til å ville bli kvitt dem – er kjernen i spillets sjarm.
De to fasene i Mattis
| Fase 1: Samlerunden | Fase 2: Kvitterunden | |
|---|---|---|
| Mål | Samle en god bunke med kort | Bli kvitt alle kortene først |
| Farge | Betyr ingenting – kun verdien teller | Avgjørende – du må følge farge eller trumfe |
| Vinner stikket | Høyeste kort (uansett farge) | Høyeste kort i fargen, eller trumf |
| Spesielt | Krig ved like kort; mulighet for å sjanse | Trumffarge fra siste kort i bunken; må ellers trekke inn |
Litt om spillets bakgrunn
Mattis har vært et fast innslag på norske hytter, i familieselskaper og blant studenter i generasjoner, mye fordi det krever lite utstyr og mye sosialt engasjement. Det er beslektet med det norske spillet Hund, som har en lignende todelt struktur, men egne mekanikker i kvitterunden.
Siden flaks betyr mindre jo lenger ut i spillet man kommer, blir hukommelse og strategi de viktigste verktøyene for å overleve.
Oppsett og forberedelser
Fjern jokerne, slik at du står igjen med 52 kort. Taperen fra forrige runde stokker og deler ut; i første runde kan dere trekke et kort hver for å avgjøre hvem som deler.
Hver spiller får tre kort på hånden, delt ut ett og ett med forsiden ned. Resten legges som en fellesbunke midt på bordet med baksiden opp. Fra denne bunken trekker spillerne nye kort gjennom hele fase én, slik at alle hele tiden har tre kort på hånden.
Er dere bare to spillere, fjernes ti tilfeldige kort fra stokken før utdeling – uten at noen ser dem – for å bevare uforutsigbarheten.
Kortverdier
Kortene følger vanlig rangering, med ess høyest og toer lavest. Merk at fargen ikke betyr noe i fase én; der teller bare tallverdien. I fase to blir fargen derimot helt avgjørende.
| Kort | Rangering | Rolle i spillet |
|---|---|---|
| Ess | Høyest | Sterkeste kort i begge faser; tryggest å gå ut på |
| Konge, dame, knekt | Høye | Verdifulle å samle i fase én, gode angrepskort i fase to |
| Tallkort (3–10) | Middels | Taktiske kort; lave kort er tunge å bli kvitt i fase to |
| Toer | Lavest | Taper stikk i fase én; vanskeligst å sitte med i fase to |
Fase 1: Samlerunden
Målet i første fase er ikke å bli kvitt kort, men å bygge opp en god bunke foran deg som du senere tar opp på hånden i fase to.
Spilleren til venstre for utdeleren legger ut et valgfritt kort med forsiden opp. De andre svarer i tur. Den som har lagt ut det høyeste kortet (uansett farge) vinner stikket, tar kortene og legger dem i en egen bunke med forsiden ned. Du har ikke lov til å se i denne bunken før fase én er over.
Etter hvert stikk trekker alle som har færre enn tre kort nye kort fra fellesbunken, slik at alle igjen har tre. Vinneren av stikket spiller ut det neste.
Et vanlig råd: kvaliteten på kortene du samler betyr mer enn mengden. En stor bunke full av lave kort blir en tung bør når fase to starter.
Krig
Legger to eller flere spillere ut kort med nøyaktig samme verdi, oppstår en «krig». De opprinnelige kortene blir liggende i potten, og de involverte spillerne legger ut et nytt kort hver. Høyeste kort vinner hele potten, inkludert kortene som startet krigen.
Blir det likt igjen, fortsetter krigen med enda et kort fra hver, til en vinner er kåret. Spillere som ikke var med i det opprinnelige like-resultatet, står utenfor.
Å sjanse
En av spillets mest særegne mekanikker er å «sjanse». Når det er din tur, kan du la være å spille fra hånden og i stedet trekke det øverste kortet fra fellesbunken usett. Dette kortet må du spille ut umiddelbart, uansett hva det er.
Sjansing er nyttig hvis håndkortene dine er for verdifulle til å kastes bort (for eksempel tre ess du vil spare til finalen), eller for svake til å vinne uansett. Baksiden er at trekker du et lavt kort, taper du stikket – og kortet havner i vinnerens bunke.
Overgangen: trumfkortet
Det mest avgjørende øyeblikket kommer når fellesbunken går tom. Den spilleren som trekker det aller siste kortet, skal ikke ta det opp på hånden. I stedet legges det til side, skjult, fram til fase én er over.
Dette kortet er spillets trumfkort, og fargen på det bestemmer trumffargen for hele fase to. Når fase to begynner, viser eieren fram kortet til alle, legger det i hånden sin, og spiller ut det første kortet.
En vanlig husregel er «bordmattis» (også kalt «blodmattis»): en spiller som ikke har vunnet et eneste stikk i fase én, og dermed står uten egen bunke, regnes som taper. Om denne regelen gjelder, bør avtales på forhånd.
Fase 2: Kvitterunden
Nå snus alt på hodet. Målet er å tømme hånden raskest mulig, og fargen er avgjørende. Spilleren med trumfkortet åpner.
Når et kort spilles ut, har neste spiller til venstre tre lovlige alternativer:
| Situasjon | Ditt lovlige svar | Resultat |
|---|---|---|
| Motstander legger ut f.eks. hjerter 7 | Legg et høyere kort i samme farge (f.eks. hjerter konge) | Turen går trygt videre |
| Du er tom for den fargen | Legg et kort i trumffargen («stikk») | Du tar kontroll og hever kravet for de bak deg |
| Du kan verken følge farge høyere eller trumfe | Du må trekke inn kortet | Kortet havner på din hånd, og turen går videre |
Den som legger det høyeste kortet når ingen andre kan eller vil by over, vinner stikket, fjerner kortene permanent fra spillet og spiller ut et nytt kort.
Å trekke inn
Klarer du verken å følge farge med et høyere kort eller å bruke trumf, tvinges du til å trekke inn – du tar kortet opp på egen hånd, og turen går videre. Dette er selve kjernen i spillet og den største kilden til både frustrasjon og moro.
Merk at trumf normalt bare kan brukes når du er tom for fargen som ble spilt ut, eller når du bevisst stikker over en motstander. Du kan altså ikke kaste trumf fritt hvis du har matchende farge på hånden, med mindre dere har avtalt noe annet.
Avanserte regler: serier
Mange vennegjenger åpner for å spille med serier (sekvenser). Det må avtales før spillet starter.
Å spille med serier betyr at du i fase to kan legge ut en sammenhengende tallrekke i samme farge på én gang – for eksempel ruter 5, 6 og 7 samlet. Det lar deg tømme hånden raskere og setter neste spiller under større press. Ulempen er at det krever nøye planlegging i fase én, og at en motstander som stikker serien din kan gi deg mye tilbake.
Husregler og varianter
Som med de fleste folkelige kortspill finnes det mange lokale husregler. Avklar alltid hvilke som gjelder før første kort legges.
| Variant | Nøkkelregel | Effekt |
|---|---|---|
| Klassisk Mattis | Tre kort på hånd, enkeltutspill uten serier | Balansert standardspill |
| Seriemattis | Lov å legge sammenhengende serier i samme farge | Raskere runder, dypere taktikk |
| Rundmattis | Fellesbunken spres i en vifteform på bordet | Mer visuelt og uformelt |
| Blodmattis | Tap hvis du står uten et eneste stikk etter fase én | Tvinger fram mer aggressivt spill |
Strategitips
- Ikke vær redd for å samle i fase én, men prioriter høye kort. Få eller svake kort gjør fase to tung.
- Bruk sjansing taktisk når håndkortene ikke gir deg noen fordel, eller når du vil spare sterke kort.
- Husk trumffargen. Den avgjør alt i fase to.
- Følg med på hvor mange kort de andre har, og start gjerne fase to med lave kort mens du sparer trumfene til senere.
Du finner flere norske klassikere i vår oversikt over klassiske kortspill, og et beslektet, enklere spill i vår guide til kortspillet Krig.
Oppsummering
Mattis er et av de mest sjarmerende spillene i den norske kortspilltradisjonen, nettopp fordi alt handler om å unngå å bli den siste med kort. Nøkkelen ligger i å balansere innsamlingen i fase én, bruke sjansing klokt, og mestre den fargeavhengige kvitterunden i fase to.
Hold hodet kaldt, husk hvilke kort du har sikret deg, og les motspillerne – så slipper du forhåpentligvis å bli kveldens Mattis.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor mange kan spille Mattis?
Spillet fungerer best med to til seks spillere og én kortstokk. Er dere flere, kan dere blande inn en ekstra stokk eller dele dere i to bord.
Hva betyr det å «sjanse»?
Å sjanse betyr at du i fase én lar være å spille fra hånden og i stedet trekker det øverste kortet fra fellesbunken usett, og spiller det ut umiddelbart.
Hvordan bestemmes trumffargen?
Den som trekker det siste kortet fra fellesbunken tar det ikke opp på hånden. Kortet holdes skjult og blir trumfkort; fargen på det avgjør trumffargen i fase to.
Er ess alltid høyest?
Ja. Ess er høyeste kort i begge faser, mens toeren er lavest.
Hvorfor legger man vekk ti kort når man er to spillere?
For å bevare uforutsigbarheten. Med bare to spillere og alle 52 kortene ville en oppmerksom spiller lett kunne regne ut motstanderens hånd.
Kan jeg se på min egen samlebunke underveis?
Nei. Kortene du vinner i fase én ligger med forsiden ned, og du skal ikke bla i dem før fase én er over. Det er en del av spillets utfordring.
Hva skjer hvis jeg ikke kan svare høyere i samme farge i fase to?
Da må du enten bruke trumf (hvis du er tom for fargen), eller trekke inn kortet på egen hånd, hvorpå turen går videre til neste spiller.
