Solitaire – på norsk kjent som kabal – er samlebetegnelsen på en hel familie av kortspill for én spiller. De fleste tenker på Klondike-varianten, men det finnes hundrevis av former, fra den nesten alltid løsbare FreeCell til den beryktet vanskelige Pyramid.
Denne guiden forklarer den felles oppbyggingen som går igjen i de fleste variantene, hva som skiller de mest populære spillene fra hverandre, og hvilke strategier som faktisk øker sjansen for at kabalen går opp.
Spillfeltets fire områder
| Område | Funksjon |
|---|---|
| Tableau (kolonner) | Hovedområdet der kort flyttes og sekvenser bygges |
| Grunnbunker (foundations) | Målet – kortene sorteres hit, vanligvis ess til konge |
| Restbunke (stock) | Kort som ikke ble delt ut, og som trekkes underveis |
| Kastbunke (waste) | Trukne kort – kun det øverste er spillbart |
Ikke alle varianter har alle fire. FreeCell mangler restbunke, mens Yukon verken har restbunke eller kastbunke.
Hva er Solitaire (kabal)?
Solitaire er et enmannsspill der du sorterer en stokket kortstokk etter faste regler. Navnet kommer fra det franske ordet for «ensom», og på engelsk brukes også «patience».
I den vanligste formen er målet å flytte alle kortene opp i fire grunnbunker, sortert fra ess til konge. Utfordringen ligger i at mange kort er skjult i starten, og at du må avdekke dem uten å låse spillet i en posisjon uten flere mulige trekk.
Solitaire hører hjemme i kabal-familien og krever tålmodighet, logisk tenkning og mønstergjenkjenning.
Spillfeltets oppbygging
De fleste solitaire-varianter er bygget opp av de samme grunnelementene. Å kjenne disse gjør det lettere å lære en ny variant:
- Tableau – kolonnene der selve spillet foregår, og der du flytter kort mellom hverandre.
- Grunnbunker (foundations) – målet, der kortene til slutt sorteres, vanligvis fra ess til konge.
- Restbunke (stock) – kortene som ikke ble delt ut, og som du trekker fra underveis.
- Kastbunke (waste) – kortene du har trukket fra restbunken, der kun det øverste er spillbart.
Ikke alle varianter har alle fire. FreeCell har for eksempel ingen restbunke, mens Yukon verken har restbunke eller kastbunke.
Klondike – den klassiske varianten
Klondike er den mest kjente formen, og den som fulgte med på Windows-maskiner i flere tiår. Kortene deles ut i sju kolonner, der bare det øverste kortet i hver kolonne ligger med forsiden opp.
I tableauet bygger du nedover i vekslende farger (en rød sjuer på en svart åtter), mens grunnbunkene bygges oppover i samme farge. Bare en konge kan flyttes til en tom kolonne.
Rundt 82 % av Klondike-utdelingene er teoretisk løsbare hvis man kjenner alle kortenes plassering – men den faktiske vinnerprosenten er lavere, og avhenger av om du trekker ett eller tre kort. Du finner en full gjennomgang i vår egen guide til Klondike.
Populære varianter av Solitaire
Selv om Klondike dominerer, byr de andre variantene på helt ulike utfordringer.
Populære Solitaire-varianter
| Variant | Kortstokker | Kjernemekanikk | Vanskelighet |
|---|---|---|---|
| Klondike | 1 | 7 kolonner, bygg ned i vekslende farger | Middels |
| Spider | 2 | 10 kolonner, fjern sekvenser konge til ess i samme farge | Lett (1 farge) til svært vanskelig (4 farger) |
| FreeCell | 1 | Alle kort synlige, 4 frie celler | Nesten alltid løsbar (~99,99 %) |
| Pyramid | 1 | Fjern par som til sammen blir 13 | Vanskelig (lav vinnersjanse) |
| Yukon | 1 | Som Klondike, men uten restbunke | Middels til vanskelig |
Spider
Spider spilles med to kortstokker (104 kort) fordelt på ti kolonner. Målet er å bygge komplette sekvenser i samme farge fra konge til ess, som deretter fjernes fra brettet.
Du kan legge kort på hverandre uavhengig av farge, men bare flytte en hel sekvens hvis den er i samme farge. Vanskelighetsgraden justeres ved antall farger i spill: én farge er relativt lett, mens fire farger er svært krevende, med vinnersjanser under 10 %.
FreeCell
I FreeCell deles alle 52 kort ut med forsiden opp i åtte kolonner, og du har fire «frie celler» til midlertidig lagring av enkeltkort.
Fordi all informasjon er synlig fra start, er nesten alle FreeCell-spill løsbare – rundt 99,99 %. Det gjør FreeCell til den reneste ferdighetsvarianten, der et tap som regel betyr at du overså noe, ikke at du var uheldig med utdelingen.
Pyramid og Yukon
Pyramid legges ut som en pyramide av 28 kort. Du fjerner par av åpne kort som til sammen blir 13 (knekt er 11, dame 12, konge 13 – kongen fjernes alene). Det er en av de vanskeligste variantene, med lav vinnersjanse.
Yukon ligner Klondike, men har ingen restbunke – alle kortene deles ut i tableauet. Du kan flytte en hvilken som helst åpen kortgruppe, selv om kortene under toppkortet ikke er ordnet, noe som gir stor fleksibilitet.
Generelle strategier
Selv om variantene er ulike, går noen prinsipper igjen i de fleste solitaire-spill med skjulte kort:
- Avdekk skjulte kort først. Prioriter trekk i tableauet før du trekker fra restbunken, og angrip kolonnene med flest skjulte kort.
- Vær varsom med grunnbunkene. Et kort som flyttes opp for tidlig kan ikke lenger brukes som mellomstasjon i tableauet. Behold gjerne lave kort på brettet litt lenger.
- Bruk tomme kolonner med omhu. Tøm aldri en kolonne uten en konge klar, ellers krymper manøvreringsrommet ditt.
- Tenk flere trekk fram. Har du to like kort som kan flyttes til samme sted, velg det som avdekker flest skjulte kort eller skaper en tom kolonne.
I digitale versjoner er angreknappen («undo») et godt læringsverktøy: ved å gå tilbake når kabalen går i lås, ser du hvilken beslutning som førte til blindveien.
Digital og fysisk Solitaire
Mekanikken er den samme, men formatet påvirker opplevelsen. Digitale versjoner gir fart, automatisk poengberegning, statistikk og ofte en garanti for at spillet faktisk er løsbart. Mange apper bruker også standardiserte utdelinger («seeds»), slik at alle spillere møter samme utfordring – nyttig i konkurranser.
Fysisk spill med en ekte kortstokk gir på sin side en taktil ro og en skjermfri pause. Solitaire ble et av verdens mest spilte spill nettopp fordi det fulgte med i Microsoft Windows, og for mange er en rask kabal fortsatt en fast måte å koble av på.
Oppsummering
Solitaire er ikke ett spill, men en hel familie. De fleste variantene deler den samme grunnstrukturen – tableau, grunnbunker og som regel en restbunke – men skiller seg kraftig i vanskelighetsgrad.
Klondike er den klassiske inngangsporten, FreeCell den reneste ferdighetstesten, og Pyramid og fire-farges Spider blant de tøffeste. Uansett variant handler god strategi om å avdekke skjulte kort tidlig, bruke tomme plasser klokt og tenke noen trekk fram.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Er «Solitaire» og «kabal» det samme?
Ja. Solitaire er det engelske navnet, mens kabal er det norske. Begge viser til den samme familien av kortspill for én spiller. På engelsk brukes også «patience».
Er alle solitaire-spill mulige å løse?
Nei. I Klondike er rundt 82 % av utdelingene teoretisk løsbare med full kortkunnskap. FreeCell er nesten alltid løsbar (~99,99 %), mens varianter som Pyramid har svært lav vinnersjanse.
Hvilken variant er lettest for nybegynnere?
Spider med bare én farge og Klondike med Tegn 1 regnes som blant de mest tilgjengelige. FreeCell er også nybegynnervennlig fordi alle kort er synlige.
Hva er forskjellen på Tegn 1 og Tegn 3?
I Tegn 1 trekker du ett kort om gangen fra restbunken, noe som gjør spillet enklere. I Tegn 3 trekker du tre, men kan bare bruke det øverste, noe som krever mer planlegging.
Hva er de «frie cellene» i FreeCell?
Det er fire midlertidige lagringsplasser der du kan parkere ett kort om gangen for å frigjøre plass eller komme til kort som ligger under i kolonnene.
Hvorfor kan bare en konge flyttes til en tom kolonne?
Det er en grunnregel i de fleste variantene som begrenser plassbruken og tvinger fram strategiske valg.
Er det juks å bruke angreknappen?
I uformelt spill er det et fint læringsverktøy. I konkurranser er det som regel ikke tillatt, eller det gir poengtrekk.
